Stille før flommen på Nedre Foss

En støvete grusplass, og en skinnende hvit og nyåpnet Nedre Foss gård, hvor restauratør Nevzat Arikan (Tekehtopa, Olympen, Aratakata) innbyr til kalas. 50 millioner kroner skal oppussingen ha kostet, beretter Osloby.

Vi lot oss friste, og tok en sen lunsj her en dag midt i juli. I den solrike bakgården ble det nesten litt for varmt etter hvert. Men hadde vi hatt lyst, kunne vi ha flyttet oss inn under det svalende solseilet som dekket halve gårdsplassen.

Reker og ferskt landbrød er sjelden feil, og smakte upåklagelig, også her. Men så er jo ikke utfordringene all verdens for kjøkkenet i akkurat det tilfellet. Heller ikke pastaretten til ledsagersken falt igjennom på noen måte, men var heller ikke noe ekstra. Servitøren kunne sine saker. Profesjonell og hyggelig, kunnskapsrik og oppmerksom. Kom med utmerkede forslag til drikke, og beklaget at et bredere utvalg av øl på fat først var tilgjengelig når ølbaren i 2. etasje åpnet litt senere på dagen.

Beklagelsen ble en spore til nysgjerrighet, og da Munnskjenken en kveld eller to senere, sammen med en skare likesinnede, følte behov for å fukte strupen, ble ølbaren avlagt et kort, men hyggelig besøk. Her får du 27 (hvis jeg husker riktig) sorter øl på fat, flere fra egen produksjon (Schous). Med tiden åpnes også et minibryggeri i lokalene på Nedre Foss. Det vil vel hete kortreist øl, vil jeg anta.

Kortreist eller langreist, alt vi smakte på var godt. Så hvis man liker øl, er Grünerløkkas nye storstue vel verdt et besøk nå. Benytt i så fall sjansen nå før de store massene innfinner seg. Foreløpig er det stille før flommen, noe som kan ha sammenheng med at man må krysse en ørkenlignende, støvete parkeringsplass for å komme dit. Det vil nok endre seg, og Arikan får fulle hus også her.